Tåken tetner
Mørket faller
Ondskap Slumrer
Skogen kaller
Her ute i Dyrets domene
gjennom en dyster, Gusten Skog
engler løper, engler flyr
vekk fra min egen kirkegård
Jeg står under en kald vind.
Tåken letter ifra englers flukt
Jeg drikker fra Månens Kalde,
Bleke lys og hyller Satans sol.
En Grusom Ondskap siver inn og fyller kropp og sjel
En himmel av Daudinger
Tortur og Hat
Tåken tetner
Mørket faller
Ondskap Slumrer
Skogen kaller
La meg for evig tjene de toogsytti evig falne
I den Kalde Mørke brønn av de Slue sorte
Verdig utropes jeg som den Uhellige treenighets Skald
NÅR HELVETE ENGANG KALLER ER DET INGEN VEI TILBAKE
Tåken tetner
Mørket faller
Ondskap Slumrer
Skogen kaller
[Lyrics by Fenriz (1992)]