[Lyrics 1997, and psychotic voices: S.M. Twice]
[Music composed by: Nagash]
Vandrende, alene.
Herre over egen skjebne.
Fortsatt kun for noen,
simpelten en brikke plassert i live
for å flyttes.
Akk så snevre grenser,
usømmelig å tøye.
"Sannheten" florerer der,
bak fasadens murer.
Tabu's palasser,
skriker etter sjeler.
Arvede normer, altså plagiat!
Hvem bygde så en sådan bremsekloss
på "vår" klode?
Hvem forpurret individ?
Hvem kalket sine vegger
og kalte dem for rene?
Prikker på en måne,
ubetydelig luft!
Men svarene det har de,
plantet godt i hug.
Tappet for evulosjon,
som en elv av olje...
Substans av fortid.
Slikt ett lite univers.
Slik en praktisk fabrikert tilværelse.
Slikt et falmet paradoks.
Og for dette skal man strebe!?!