Min yngste bror het Lynet
Han kunne aldri se at veien var smal
Han lå med mobilen
I venstre filen
Men tok en blund i Gudbrandsdal
Så kom storebror Treigen, den seine versjon
Han stengte av telefon
Med intet å våge
Han tok bare toget
Helt til Otta stasjon
De sto opp i Otta og satte i gang
Trodde dagen sku' bli lenger enn lang
Men ute og hjemme
Var de aldri fremme
Så var reisen forbi - men det var nok til en sang
Det var min søster Bie - som aldri gikk ut
Som var mot ståk og slosting og stuping og sprut
Hon sa hon hadde godt av
Å bo fast i Otta
Der hon trodde veien tok slutt